Truls - vår eneste deltaker i Jukola 2010!

Truls fikk sin ilddåp under stafetten i Finland 2010. Som sisteetappeløper på Byåsen sitt lag, greide han brasene på en flott måte. Her følger reisebrevet:

 

Reisen min startet natt til fredag forrige uke. Oppmøte var på Esso ved jernbanestasjonen på Stjørdal. Ved oppmøte kl. 00:35 fredag natt møtte jeg noen av de jeg sprang på lag med. Terje, Lars Martin og Sveinung var de jeg skulle reise med nedover til Finland. Å få søvn på bussturen var viktig og da vi var framme i Stockholm hadde vi spist frokost, sovet og var klar til en treningsøkt i et område rundt Stockholm. Treningen var valgfri i forskjellige løyper.
Senere samme dag satte vi oss på båten over mot ?Åbo? i Finland. Kvelden gikk med på å spise og ordne seg til en god natt søvn, noe som var veldig viktig forran Jukola. Da vi kom i land var det ikke mange mil før vi rullet inn over store åkrer hvor Jukola i år, var lokalisert. Bagasjen ble raskt plukket ut av bussen og jeg sammen med de tre fra Byåsen + Per som hadde kommet i følge fra Stockholm, fant vår lavo. 34 var nummeret på lavoen som var omringet av litt over hundre andre lavoer. Arrangementet var enormt så vi hentet lagsposen samtidig som vi gikk igjennom noe av teltene, butikkene osv. Formiddagen - ettermiddagen på lørdag gikk med på ei trening som var like ved løpsterrenget. Av den treningen ble jeg ikke positivt overrasket over terrenget.
Uansett så knaket starten i gang mellom jevne byger en fuktig lørdagskveld. 22:55 tror jeg det var. Etter den spratt jeg inn i "lagslavoen" og sov helt til jeg våknet litt før kl. 6 på morgenen. Da hadde Sveinung nettopp løpt sin etappe og det gjenstod bare to etapper før min.
Timene gikk og kl. 09:00, søndagsmorgen fikk jeg starte i en fellesstart sammen med 200-300 (muligens flere) 7. etappe-løpere. At jeg var blant de fem første ut fra startpost hjalp ikke så mye når en 3 til 4- minutters bom kom på 2. post. Terrenget var likt det på treningen, veldig detaljert med forferdelig mye vegetasjon. Visste du ikke hvor du var hen var det forholdsvis vanskelig å ta seg inn igjen. Etter 2. post bommet jeg ikke så mye. De neste kilometrene var blandet, der jeg noen ganger fulgte store følger i sentrale tråkk, til at jeg sprang for meg selv eller i mindre følger. En kan nesten si at orienteringen gikk ut på å ha rett kurs samtidig som å ta rett tråkk. Da ville du gå rett i posten. Jeg hang ihvertfall på et følge med passe greit tempo frem til jeg kom til en vanskelig del av løypa med et unikt terreng i vanskelig vanskelighetsgrad vel å merke. Der tok jeg meg inn på en stein og gikk rett i posten. Etter det kom jeg til lett strekk etterfulgt av et lengre strekk. Der tok jeg et veivalg få andre hadde tatt som viste seg i ettertid å være dumt. Der ble jeg tatt igjen av en Finne som hadde samme løypa som meg helt inn til mål. Vi løp sammen og vekslet på å dra.
Da slutten nærmet seg sprang Finnen forran mens jeg lå på halen. Da var jeg tung i beina og hadde løypa vært et par kilometer lengre hadde jeg muligens gått tom for energi. Uansett så var det sinnsykt herlig å komme i mål. Byåsenlaget hadde også spart to colaburker til meg, noe som gjorde prikken over i'en fullverdig. Det var 13,5 intense, morsomme og varierte kilometre. Må også si at de siste 3 kimotrene var litt tyngre enn de andre.
Når jeg da kom hjem mandag kveld etter en båttur tilbake fra Finland og buss fra Stockholm til Stjørdal var jeg klar for ferie. Turen var morsom og jeg er sikker på at jeg lærte noe av å springe i et så sinnsykt terreng. Jeg kommer nok til å dra flere turer til Jukola i fremtiden.


Truls W. Krogstadmo


Utskrift E-post